Robert Capa på Nobels Fredssenter.

I dag var jeg først på forelesning på Blindern; Foto og Kunst. Der snakket vi om dokumentarfotografiet, og foreleseren åpnet dagen med å fortelle at nå er det en utstilling på Nobels Fredssenter om nettopp en dokumentarfotograf; Robert Capa: Images of War. Jeg hadde fått med meg at den utstillingen skulle være nå, men visste ikke hvor betydelig han var, annet enn at han hadde fotografert en spansk soldat som blir skutt. Så etter en forelesning med en del bakgrunnsstoff om både han og andre dokumentarfotografer, bestemte jeg meg for å komme meg på den utstillingen så fort som mulig.

Jeg dro og spiste lunsj med Nora, slik vi hadde avtalt. Etter et deilig måltid på Bocata fant vi ut at vi kunne dra på den utstillingen. Det var overveldende! Jeg fotograferer jo noe selv, og dette var definitivt til stor inspirasjon. En fotograf jeg virkelig likte, og som hadde veldig mange utrolig bra bilder.

Robert Capa ble født i Budapest, 22. oktober 1913, og hans het egentlig Ernest Andrei Friedmann. Han er en av det 20 århundrets mest berømte og talentfulle fotografer, og raporterte fra mange forskjellige kriger; den spanske borgerkrigen, Japans invasjon av Kina, Andre verdenskrig i London, Nord-Afrika og Italia, Invasjonen i Normandie på Omaha Beach (D-Dagen) og frigjøringen av Paris.

Robert Capa gav på enestående vis uttrykk for en humanistisk verdensanskuelse. Mer enn noen annen klarte han å formidle krigens gru og sivilbefolkningens lidelser. Han ble et viktig tidsvitne som tok uventede og dramatiske bilder, og bidro sterkt til formidling av krigens grusomheter. I 1954 tråkket han på en landmine i Nord-Vietnam, og døde, 42 år gammel. Før han døde rakk han å starte et bildebyrå: Magnum i Paris, som fremdeles etter hans død dekker byrået små og store konflikter og kriger.

Senere i kveld er det Steen og Strøm-visning av vårmoter. Gleder meg til det, og til å få se en spesiell person igjen! Bare jeg kommer inn på Stravinsky.. Er ikke helt 23 ennå..


: photography by Robert Capa: D-Day Landing, 1944

.................::..................................................................