Da var tiden kommet for igjen å prøve å se inn i fremtiden. For når ting rundt ser dystert og vanskelig ut, tyr vi ofte til fantasien for å flykte. Vi leser en bok, eller kanskje spiller et tv-spill. Og nå har kanskje noen fått med seg at vi menneskene for tida slipper ut masse dritt som gjør at jorda blir varmere, som igjen gjør at vi blir tvunget til å se grusomme bilder av uskyldige isbjørner som klamrer seg til et lite isflak, mens det ser langt inn i kameraet med de sorte, hjelpesløse øynene sine.
Som så ufattelig mange har gjort før, har nå et dusin arkitekter tenkt virsjonære tanker om hvordan vi i fremtiden burde bo, hvordan vi kanskje kommer til å bo, og hvordan vi kanskje har lyst til å bo. Utstillingen fyller hele innerste delen av DogA-hallen, og arkitekter fra hele verden har svart på Vitra Design Museums kall. Nesten 100 kontorer var invitert til utstillingen, men bare 12 ble plukket ut til slutt.
På utstillingen kan vi se at vi kommer til å få manet-hus som ligger og skvulper ute i ørkenen, og vi vil komme til å ha mulighet til å bade istedet for å sove, for å spare tid i hverdagen. Noen tror at vi kommer til å ha mikrofoner på veggene som sender lyden ute inn i huset, mens andre tror at vi ikke kommer til å ha hus i det hele tatt, men bare vandre rundt i varmedrakter. Ingen av disse høres spesielt tiltalende ut, men vi må anta at det ligger mye grubling bak, og kanksje er det mer realistisk enn vi tror.
Det som er sikkert er at det hvertfall ikke er første gangen at noen har tenkt fremtidstanker om arkitektur, og for sikkerhets skyld har de laget en egen etasje på utstillingen viet til fremtidsvisjoner fra 1920-tallet og fremover, som per i dag ikke er så veldig synlig i arkitekturhistorien, som blant annet Matti Suuronens Futuro ufo-lignende masseproduserbare hus. Men allikevel må det poengteres at disse har satt i gang tankespinnet hos andre arkitekter, ingeniører og forskere, og lagt til rette for at en utvikling faktisk har funnet sted, og som vi klart og tydelig ser resultat av i dag. For eksempel ferdiggjorte bygningselementer, bruk av plast osv.
Det som derfor bekymrer meg litt, er det at mange av bidragene på utstillingen egentlig ikke har tenkt i så veldig nye baner, men det er mye som dreier seg om solcellepanel, lokaleutleie, fange lyd osv. Og med tanke på at det var 100 inviterte arkitektkontorer, og dette er de til sigende beste, føles det nesten som om fantasien begynner å stagnere hos enkelte. Jorden reddes ikke av seg selv, og det trengs kreative hoder for å legge til rette for forandring og nytenkning. Da nytter det ikke å lage arkitektur for et publikum. Eller som en lærer av meg kalte det: såkalt magasinarkitektur. Man må rett og slett tenke på konsekvensene av det man lager.
For man kan faktisk sette det såpass på spissen: arkitekter burde, og kommer til å spille en stor rolle når det gjelder å redde verden. Og siden det nå for tiden kanskje tar 10 år for å få ferdigstilt et bygningsprosjekt, er det det vi tenker nettopp nå som gjelder når verden kanskje står på randen til å utslettes.
Så vi får sette vår lit til den delen på utstillingen som viser pågangsmot og vilje til å gjøre noe, og håpe på at de andre ikke var ment for akkurat det.
Og man burde kanskje ikke tenke altfor mye på sånt... Kan gjøre hverdagen hakket mer deprimerende.
Kom sol!!!!
No comments:
Post a Comment