Så, etter noen netter med Helene ved siden av meg i sengen, div fulle vandringer i Karl Johan, shopping og sinte katter, måtte hun og Sara dra hjem i dag. Helene skulle ta bussen 1450 og vi skulle ha god tid. Tiden ble ikke god, den smakte pyton, grunnet at en stakkars kunstnersjel ikke klarte å passe tiden skikkelig. Det går faktisk ikke an å komme seg noe sted i denne byen på 20 minutter.. Så det endte med, selv med mye planlegging så godt man kunne etter å ha studert Sporveiens rutetabeller opp og ned på Rosenhoff bussholdeplass, at bussen ikke klarte å rekke ned til byens kjerne i tide. Dermed rakk ikke harefrøken den tenkte bussen, og måtte ty til tysklesning på Blindern biblioteks storslåtte lesesal, og etterpå titte på kjendiser på håndballtrening på Furuset håndballhall. Før det skjedde er det likevel verdt å nevne at vi med stort hell bare nesten døde og senere bare såvidt ikke ble neddynket i et pittelite barn sitt grønne spy. Fyllesjuke som vi var.
Etter mye om og men fant vi Sara og Sogn og Fjordaneekspressen, og historien endte godt så vidt undertegnede kan tenke seg, siden de tidligere nevnte piger nå sitter/ligger og sover søtt på en kjip buss på vei over fjellet til det vakre landet med alle fjordene.
Men det er rart med det; hva skjebnen vil oss, for den isblokken som falt ned og nesten traff oss i dag var kanskje ikke ment å treffe oss, men allikevel var vi så nærme den at vi trodde det var meningen at vi skulle bli det. Så hva var egentlig meningen? At jeg skulle starte en latterkrampe som også nesten var på vei til å drepe meg, eller at det bare ikke, for å sitere en anonym kilde, "var vår tur ennå".
Dusj mat seng.
: design by Yoji Ishii - Rock, Paper, Scissors
No comments:
Post a Comment