Den Syd-Franske smålandsby-sjela satt godt plantet i Mougins.. Som de fleste landsbyer i området, ligger denne på en liten topp. Og med utsikt over Cannes og videre utover det vakre Middelhavet, var det duket for en vidunderlig, søt og avslappende liten ferie. Og på toppen av alt, var denne landsbyen intet mindre enn den hvor Picasso levde sine siste år, og hvor han også døde. Ville man merke den gærne, overkreative, og sterke personligheten til denne kunstneren sitte i gater og restauranter i byen, eller ville den være overgrodd av turisme, og vi miste håpet om en fredelig Syd-Fransk ferie?
Pappa bevitner på det øverste bildet at Picasso jassåmen lever videre, i beste velgående. Og med de smale, vakre, rustikke, eføyovergrodde gatene var idyllen et faktum. Var man heldig støtte man nesten ikke på en eneste turist heller. Men et atelier eller et galleri fantes på hvert et gatehjørne, kanskje med kortere mellomrom også. Og det var heftig i denne landsbyen hvor gatene ikke var lenger enn oppkjørsla på Tretten. Og en 4-5 antikvitetshandlere er det klart man trenger i en landsby hvor man gjør unna gatevandringen på en halvtime. Veldig sjarmerende hvertfall.
Videre var det nok restauranter i landsbyen til å by på 10-retters til et helt slottsball om så skulle være, og de er kjent for sine kokkekunster. Idyllisk var det over alt, noe dette bildet bevitner. Og den sjenerte servitrisen er nok uansett vant med finere besøk enn oss. Vi spiste struts hvertfall!
No comments:
Post a Comment