Shigeru Ban has made this beautiful pavillion for Hermès at the Milan Furniture Fair to show off their new interior collection. It is only built of paper in different forms; tubes, cardboard and also rice paper that are woven between the tubes to create a closed off space inside the construction!
The collection features designers like Enzo Mari, Antonio Cittero and more.
Via Designboom.
Showing posts with label Architecture. Show all posts
Showing posts with label Architecture. Show all posts
EXHIBITIONS IN OSLO
These are exhibitions that I want to check out VERY soon!!

Britt Smelvær has in recent years worked with ornament as a major theme in her art. A long term residency in Damascus in the period 2008-09 has given her the opportunity to go deeply into the aesthetical, philosophical and historical traditions of Islamic art. The exhibition at SOFT gallery presents works in wood, foil, paper and plexiglass, inspired by her stay in Damascus.
Thanks to Oslo Art Map!!
Galleri Christian Torp: Josefine Lyche & Henrik Pask: WHO CARES ABOUT ALIENS ANYWAYS
In April of 2009, Josefine Lyche met Henrik Pask in Philadelphia, PA while attending Bob Eure’s CIREAP group. At the time Ms.Lyche was scheduled to be a speaker on her Alien Abduction research. Preston Nichols also presented his material that evening. Preston brought Mr.Pask with him this evening as a surprise guest to share some of his “Montauk Boy” experiences. After Lyche first lectured, Pask walked up to her to tell her that he had been in underground bases, and recalled a memory of walking down a hallway in some underground facility, seeing women and children in chickenwire cages, screaming for help.
Galleri Erik Steen: Stian Ådlandsvik: Hell is Chrome
Galleri Heer: Anne Willumstad
The exhibition Bull.Miletic: Mise en Abyme features the artists’ most recent body of work conceived during their residency at Cité International des Arts in Paris, France. The works in the exhibition are based on historical representations of modernity in contemporary Paris with a particular focus on the city’s constant negotiation between the future and the past.
Nasjonalmuseet : Arkitektur: Brytninger. Norsk arkitektur 1945-65
Soft Galleri: Britt Smelvær : Destinasjon Damaskus
Britt Smelvær has in recent years worked with ornament as a major theme in her art. A long term residency in Damascus in the period 2008-09 has given her the opportunity to go deeply into the aesthetical, philosophical and historical traditions of Islamic art. The exhibition at SOFT gallery presents works in wood, foil, paper and plexiglass, inspired by her stay in Damascus.
Thanks to Oslo Art Map!!
STAGING SPACE
Gestalten is becoming the favourite design literature publisher! The new book Staging Space - Scenic interiors and Spatial Experiments certainly looks very interesting.
From the publisher:
Some page previews:
From the publisher:
Featuring an extensive collection of work in which images and space meld seamlessly into a single narrative entity, Staging Space offers new solutions for exhibition and event architecture, scenography, media installations, interiors, and stage design as well as multimedia brand concepts. The book also presents an array of hybrid projects whose focus lies on using space to achieve pre-defined dramatic effects. This insightful examination of the added value of a well thought-out presentation in physical space is especially relevant for those working as designers, scenographers, interior decorators, and set designers, but also for those in advertising and marketing.
Some page previews:
GONE WITH THE WIND!
I am going to ROME today! So because of that it will not be any posts the coming days. I hope you will survive!!!
CATCHING THE ENERGY
Lateral Office and Paisajes Emergentes have teamed up together to design a “shape-shifting energy generation park” in Abu Dhabi for the Land Art Generator Initiative competition. The result is really cool, and is about catching the always shifting directions and energies of the wind. And at the same time the intention is that this is going to be a public space as well.
Er det ikke glossy, dere?
For å sitere Fanthomas:
"Thank God for glossy magazines!"

Hele verden har lagt sin elsk på skinnende, glinsende, feite, forlokkende "glossy magazines". De er over alt, på legekontoret, hos frisøren, selvfølgelig smurt oppetter alle veggene på Narvesen. Store bibelaktige blader som alle desperat prøver å signalisere at dette er det absolutt ultimate fashion smashion dashion nummeret. I et marked hvor det er kvalmende mye penger som ruller, og hvor sex og heite kropper i alle varianter selger som aldri før. Og som kaotisk og uoversiktelig på hver sin kant prøver å Vogue seg til å definere de største, neste trendene, og ha det mest edgy uttrykket. Selvfølgelig først etter du har bladd deg gjennom 40 sider med reklame.. Alt er glossy, retusjert, perfeksjonert til det uidentifiserbare. Alt er fashion. Ikke bare i motebladene! Til og med Wallpaper er blitt en skygge av seg selv. Du cruiser fjærlett i skorpa av det som skjer akkurat nå, på alle kanter, i alle lag av designverdenen, og får vite hva du bare MÅ ha NÅ, hva du bare må vite nå, og hva du må snakke om nå. Det er lettlest, kort skrevet, og vips så har du lest deg igjennom Nordmarkas trebeholdning.
Hvor ble designeren egentlig av?

Anna Wintour viste verden på 70-tallet hvor stor makt et magasin som Vogue kan ha. Hun var en av de største påvirkningene på hva som ble den moderne kvinnen, og har siden vært med på å definere hele den internasjonale motebransjen, hver måned. Hun har ofte til og med direkte påvirkningskraft på hva slags avgjørelser designeren selv foretar seg, noe som putter henne i en posisjon man ikke helt kan begripe. Hun var kanskje den første redaktøren som gav seg selv en slik rolle i samfunnet, og som fortsatt beholder den. Mange så hennes suksess, og makttørste redaktører fant, i takt med den voksende økonomien, sitt snitt til å selv bli en stjerne på motehimmelen. Som har resultert i fulle hyller på Narvesen.
Å få sitt prosjekt, produkt, eller plagg trykket i et magasin er derfor alfa omega for mange designere. Dette har ført til uheldige trender innenfor både design og arkitektur. Såkalt "magasin-arkitektur" er noe man hører og ser omtales hyppig. En bygning er designet slik at den visuelt rimelig sleipt og slibrig sklir rett inn i Mark, Frame eller et eller annet glossy magazine. Mange opplever nok derfor at det er veldig vanskelig å klare å fristille seg fra denne makten, og ikke minst påvirkningskraften som magasinene har. Dessuten klarer ingen magasiner å bli enige om hva som faktisk er det viktige fokuset her og nå, og mengden av ulike stiler og trender som dukker opp i hvert nummer øker i takt med den synkende faglige dybden.

Så om framtidsutsiktene er gode eller dårlige er vanskelig å si. Kommer vi til å bade i rosa lipgloss, eller vil Luxo til slutt trekke tilbake sin glinsende, forkrommede versjon av den evige, fornuftige klassikeren Luxo-lampen. Et symbol som til og med Luxo selv har glemt at faktisk har bevart en god del av sin status frem til i dag. Og at de putter på den fine trykk-knappen i stedet for den heslige vri-knappen de har nå.
Mitt ønske er derfor at Obama kan kjøpe seg en sort, fin Luxo-lampe og la seg avbilde ved kontorpulten sin. Og at det trykkes i en sylfersk, übertykk jubileumsutgave av Wallpaper som et evig symbol på en verden på riktig vei. For la oss prøve å kombinere litt fornuft og faglig substans med den deilige følselsen av å bla i et glitrende, velduftende, nytt magasin.
Er det ikke glossy, dere?
"Thank God for glossy magazines!"

Hele verden har lagt sin elsk på skinnende, glinsende, feite, forlokkende "glossy magazines". De er over alt, på legekontoret, hos frisøren, selvfølgelig smurt oppetter alle veggene på Narvesen. Store bibelaktige blader som alle desperat prøver å signalisere at dette er det absolutt ultimate fashion smashion dashion nummeret. I et marked hvor det er kvalmende mye penger som ruller, og hvor sex og heite kropper i alle varianter selger som aldri før. Og som kaotisk og uoversiktelig på hver sin kant prøver å Vogue seg til å definere de største, neste trendene, og ha det mest edgy uttrykket. Selvfølgelig først etter du har bladd deg gjennom 40 sider med reklame.. Alt er glossy, retusjert, perfeksjonert til det uidentifiserbare. Alt er fashion. Ikke bare i motebladene! Til og med Wallpaper er blitt en skygge av seg selv. Du cruiser fjærlett i skorpa av det som skjer akkurat nå, på alle kanter, i alle lag av designverdenen, og får vite hva du bare MÅ ha NÅ, hva du bare må vite nå, og hva du må snakke om nå. Det er lettlest, kort skrevet, og vips så har du lest deg igjennom Nordmarkas trebeholdning.
Hvor ble designeren egentlig av?

Anna Wintour viste verden på 70-tallet hvor stor makt et magasin som Vogue kan ha. Hun var en av de største påvirkningene på hva som ble den moderne kvinnen, og har siden vært med på å definere hele den internasjonale motebransjen, hver måned. Hun har ofte til og med direkte påvirkningskraft på hva slags avgjørelser designeren selv foretar seg, noe som putter henne i en posisjon man ikke helt kan begripe. Hun var kanskje den første redaktøren som gav seg selv en slik rolle i samfunnet, og som fortsatt beholder den. Mange så hennes suksess, og makttørste redaktører fant, i takt med den voksende økonomien, sitt snitt til å selv bli en stjerne på motehimmelen. Som har resultert i fulle hyller på Narvesen.
Å få sitt prosjekt, produkt, eller plagg trykket i et magasin er derfor alfa omega for mange designere. Dette har ført til uheldige trender innenfor både design og arkitektur. Såkalt "magasin-arkitektur" er noe man hører og ser omtales hyppig. En bygning er designet slik at den visuelt rimelig sleipt og slibrig sklir rett inn i Mark, Frame eller et eller annet glossy magazine. Mange opplever nok derfor at det er veldig vanskelig å klare å fristille seg fra denne makten, og ikke minst påvirkningskraften som magasinene har. Dessuten klarer ingen magasiner å bli enige om hva som faktisk er det viktige fokuset her og nå, og mengden av ulike stiler og trender som dukker opp i hvert nummer øker i takt med den synkende faglige dybden.

Så om framtidsutsiktene er gode eller dårlige er vanskelig å si. Kommer vi til å bade i rosa lipgloss, eller vil Luxo til slutt trekke tilbake sin glinsende, forkrommede versjon av den evige, fornuftige klassikeren Luxo-lampen. Et symbol som til og med Luxo selv har glemt at faktisk har bevart en god del av sin status frem til i dag. Og at de putter på den fine trykk-knappen i stedet for den heslige vri-knappen de har nå.
Mitt ønske er derfor at Obama kan kjøpe seg en sort, fin Luxo-lampe og la seg avbilde ved kontorpulten sin. Og at det trykkes i en sylfersk, übertykk jubileumsutgave av Wallpaper som et evig symbol på en verden på riktig vei. For la oss prøve å kombinere litt fornuft og faglig substans med den deilige følselsen av å bla i et glitrende, velduftende, nytt magasin.
Er det ikke glossy, dere?
Blir en Ny Norsk Arkitekturpolitikk en menneskepolitikk?
Arbeidet med å utarbeide en egen, ny politikk for arkitektur i Norge er i gang, og jeg var på konferansen som fant sted i DogA 26 og 27 mai i år. Blant andre filosof John Thackara, arkitekt og partner i Snøhetta Kjetil Trædal Thorsen og sjefsredaktør i Monocle, Tyler Brûlé var blant de som var der og hold sine innlegg som belyste forskjellige vinklinger i forhold til hva man burde fokusere på når det gjelder å få i stand denne arkitekturpolitikken.
Mye interessant, en del heller kjedelig, men det meste veldig inspirerende. Jeg har etterpå til og med våget meg ut på John Tackaras "In The Bubble" som jeg fant på tilbud.. Antakeligvis nok en evighetsbok jeg aldri blir ferdig med..
Det er ikke så mye man klarer å tenke selv når man sitter og blir foret med uendelige mengder av informasjon fra verdens ledende tenkere på sine felter.. Men etter hvert begynte jeg å undre på hvor det ble av mitt eget fagfelt inni det hele. Hvordan skal selve kontakten være mellom denne nye arkitekturen og det eldgamle og sære mennesket? Det mennesket som har levd og utviklet seg i årtusener, og som etter hvert har klart å skaffe seg uendelige mengder behov når det gleder det å bo. Levestandard, livskvalitet osv. For arkitektur handler ikke bare om bygg, det ble tydelig fastslått av flere på konferansen. Det handler også om det som er i mellom! Veier, plasser, landskap, parker, plener, parkeringsplasser, rundkjøringer osv. Og det er sant og riktig. Men det er skummelt å glemme at mye, ja nesten alt, handler om det som er inni arkitekturen. Det som menneskene finner nært og trygt, som man kan ta og føle på, som favner og skaper atmosfære og stemning, som setter en i godt, positivt humør, som gjør en frisk og glad, effektig og intelligent. DET er viktig det. Og det er skikkelig komplekst..
Les mer om arkitekturpolitikken som utvikles her.
PETER ZUMTHOR - PRITZKER PRIZE WINNER 2009
(I am very late with this, but I will anyway mention it, since it is a happening that inspires me a lot.)
Peter Zumthor is the 2009 Pritzker Arcitecture Prize Winner.

In announcing the jury’s choice, Thomas J. Pritzker, chairman of The Hyatt
Foundation, quoted from the jury citation,
“Peter Zumthor is a master architect admired by
his colleagues around the world for work that is focused, uncompromising and exceptionally
determined.” And he added, “All of Peter Zumthor’s buildings have a strong, timeless
presence. He has a rare talent of combining clear and rigorous thought with a truly poetic
dimension, resulting in works that never cease to inspire.”
His buildings have a commanding presence, yet they prove the power of judicious
intervention, showing us again and again that modesty in approach and boldness in
overall result are not mutually exclusive. Humility resides alongside strength. While
some have called his architecture quiet, his buildings masterfully assert their presence,
engaging many of our senses, not just our sight but also our senses of touch, hearing
and smell.
In Zumthor’s own words as expressed in his book, Thinking Architecture, “I believe
that architecture today needs to reflect on the tasks and possibilities which are inherently its
own. Architecture is not a vehicle or a symbol for things that do not belong to its essence.
In a society that celebrates the inessential, architecture can put up a resistance, counteract
the waste of forms and meanings, and speak its own language. I believe that the language
of architecture is not a question of a specific style. Every building is built for a specific use
in a specific place and for a specific society. My buildings try to answer the questions that
emerge from these simple facts as precisely and critically as they can.”


Above: Brother Klaus Field Chapel, 2007
Wachendorf, Eifel, Germany


---------------------

Above and below: Kolumba Art Museum of the Cologne Archdiocese, 2007
Cologne, Germany




----------------------
Below: Swiss Sound Box, Swiss Pavilion, Expo 2000
Hanover, Germany



-----------------------

Above and below: Kunsthaus Bregenz, Vorarlberger Landesgalerie - Museum and Administration Buildings, 1997
Bregenz, Austria


------------------------
1996
Germal Bath Vals
Graubünden, Switzerland




----------------------
Below: Saint Benedict Chapel, 1988
Sumvitg,
Graubünden, Switzerland


-----------------
Below: Protective Housing for Roman Excavations, 1986
Chur, Graubünden, Switzerland


------------

Above and below: Zumthor Studio , 1986
Haldenstein, Graubünden
Switzerland

Peter Zumthor is the 2009 Pritzker Arcitecture Prize Winner.
In announcing the jury’s choice, Thomas J. Pritzker, chairman of The Hyatt
Foundation, quoted from the jury citation,
“Peter Zumthor is a master architect admired by
his colleagues around the world for work that is focused, uncompromising and exceptionally
determined.” And he added, “All of Peter Zumthor’s buildings have a strong, timeless
presence. He has a rare talent of combining clear and rigorous thought with a truly poetic
dimension, resulting in works that never cease to inspire.”
His buildings have a commanding presence, yet they prove the power of judicious
intervention, showing us again and again that modesty in approach and boldness in
overall result are not mutually exclusive. Humility resides alongside strength. While
some have called his architecture quiet, his buildings masterfully assert their presence,
engaging many of our senses, not just our sight but also our senses of touch, hearing
and smell.
In Zumthor’s own words as expressed in his book, Thinking Architecture, “I believe
that architecture today needs to reflect on the tasks and possibilities which are inherently its
own. Architecture is not a vehicle or a symbol for things that do not belong to its essence.
In a society that celebrates the inessential, architecture can put up a resistance, counteract
the waste of forms and meanings, and speak its own language. I believe that the language
of architecture is not a question of a specific style. Every building is built for a specific use
in a specific place and for a specific society. My buildings try to answer the questions that
emerge from these simple facts as precisely and critically as they can.”
Above: Brother Klaus Field Chapel, 2007
Wachendorf, Eifel, Germany
---------------------
Above and below: Kolumba Art Museum of the Cologne Archdiocese, 2007
Cologne, Germany
----------------------
Below: Swiss Sound Box, Swiss Pavilion, Expo 2000
Hanover, Germany
-----------------------
Above and below: Kunsthaus Bregenz, Vorarlberger Landesgalerie - Museum and Administration Buildings, 1997
Bregenz, Austria
------------------------
1996
Germal Bath Vals
Graubünden, Switzerland
----------------------
Below: Saint Benedict Chapel, 1988
Sumvitg,
Graubünden, Switzerland
-----------------
Below: Protective Housing for Roman Excavations, 1986
Chur, Graubünden, Switzerland
------------
Above and below: Zumthor Studio , 1986
Haldenstein, Graubünden
Switzerland
Subscribe to:
Posts (Atom)















